150 års partnerskap: BAE Systems søker flere norske industripartnere
Av Ove Sjøstrøm - Foto: BAE Systems
Europas ledende forsvarsselskap og den norske forsvarsindustrien har lenge hatt et nært samarbeid. Nå søker BAE Systems enda flere norske leverandører.
Det maritime partnerskapet mellom Norge og Storbritannia begynte for mer enn 150 år siden. Norge fikk sin første torpedobåt levert fra Thorneycroft i England i 1873.
– Dette er det historiske fundamentet som vi sammen bygger fremtidig norsk forsvarskapasitet på, sier Nick Wilson, Director, Nordics, BAE Systems.
Fra torpedobåtene på slutten av 1800-tallet, via Marinens fartøyer som seilte side om side med Royal Navy under andre verdenskrig, til dagens Sting Ray-torpedoer i operativ tjeneste, viser dette de tette båndene mellom den britiske og norske forsvarsindustrien.
– Som Europas ledende forsvarsselskap vil BAE Systems forsterke sitt engasjement overfor Norge på tvers av alle sektorer: til lands, til sjøs, i luften, i verdensrommet og i cyberspace, understreker Wilson.
Norge og CV90
BAE Systems samarbeider med norske selskaper som Kongsberg, Nammo, Ritek og CHSnor. Prosjektene spenner fra dypet av havet til grensen for verdensrommet.
På land er et konkret eksempel det pansrede infanterikjøretøyet CV90 som produseres av BAE Systems Hägglunds i Sverige. I fjor inngikk Norge en intensjonsavtale om kjøp av enda flere CV90-vogner i samarbeid med NATO-landene Sverige, Finland, Nederland, Estland og Litauen.
Prinsesse Ingrid Alexandra var også del av et CV90-mannskap under sin militærtjeneste i Hæren.
– Dette er et eksempel på at Norge ikke bare er en operatør, men også en industriell partner. Norske selskaper er vevd inn i BAE Systems globale programmer, og det bidraget vil bare vokse i årene som kommer, spår Wilson.
En historisk beslutning
Norge har valgt den britiske Type 26-fregatten til Sjøforsvarets fremtidige flåte. Dette er den største norske forsvarsinvesteringen til nå. Det er en beslutning som åpner et nytt kapittel i samarbeidet mellom BAE Systems og Norge, med store positive ringvirkninger for norsk industri, sysselsetting og sikkerhet.
– Den norske regjeringens beslutning gjenspeiler tilliten til britisk industris evne til å levere en plattform for ubåtjakt som er helt overlegen, sammen med systemer og utstyr, som vil støtte landets fremtidige maritime sikkerhet og styrke posisjonen innad i NATO, sier Wilson.
– Vi ser frem til å spille en rolle i å videreutvikle det strategiske partnerskapet mellom Storbritannia og Norge, mens vi arbeider sammen med norsk industri for å levere denne viktige kapasiteten til Sjøforsvaret.
Fregatten som allerede bygges for britiske Royal Navy, benytter norske industrielle bidrag, blant annet fra Umoe Mandal. Med Norges fregattvalg øker mulighetene for norsk industriell deltakelse i årene som kommer. BAE Systems har pekt ut Hamek i Harstad som en viktig fremtidig partner. Det viser vilje til å bringe reell økonomisk verdi til norsk industri.
Åpner dørene for norsk industri
De siste årene har BAE Systems fokusert på å kartlegge behov og identifisere muligheter for norske selskaper, både innen teknologisamarbeid og i konsernets globale forsyningskjeder. Filosofien er at jo flere norske selskaper som deltar, desto mer robust blir partnerskapet.
Enten det gjelder Type 26-programmet, CV90, avansert elektronikk, cyber- eller romteknologi, ser BAE Systems et betydelig potensial for norske selskaper til å delta i forsvarsrelaterte forsyningskjeder som strekker seg langt utover Norges grenser.
– Vi søker aktivt norske selskaper med teknologi og kompetanse til å arbeide med oss. Dette handler ikke bare om fregatten, det handler om å bygge langsiktige relasjoner på tvers av alle våre programmer. Vi vil ha flere norske partnere, understreker Wilson.
Norsk industris muligheter, hva søker BAE Systems?
BAE Systems har identifisert et bredt spekter av teknologiområder der samarbeid med norske bedrifter kan gi gjensidig verdi.
Disse spenner over hele spekteret av moderne forsvarskapabilitet:
• Alternative PNT-teknologier (Precision Navigation and Timing)
• Kommando- og kontrollsystemer for NATO-samvirkemiljøer med åpen arkitektur
• Cyber og elektromagnetiske aktiviteter
• Defensive hjelpemidler og mottiltak
Teknologier av direkte interesse for NATO:
• Kapasiteter for utvikling av kunstig intelligens
• Autonome delsystemer – f.eks. bemannet/ubemannet samvirkekapasitet, plattform- og nyttelaststyring
• Romteknologi
• Hypersoniske systemer
• Nye typer materialer
• Produksjonskapasiteter lavkost
• Energi og fremdrift, inkludert nye kraftkilder
Og miljøteknologier, inkludert de som muliggjør utstyrsdrift i ekstreme miljøer.